Søk:

Du er her: Forside / Kjøttskolen /Ofte stilte spørsmål
  • Bruker Gilde genmodifiserte ingredienser eller genmodifisert fôr?

    Ingen av Norturas produkter inneholder genmodifiserte ingredienser. Alle bønder som leverer slakt til Nortura skal være medlemmer i KSL (Kvalitetssystem i Landbruket). I KSL-standarden er det et krav om at det ikke skal benyttes genmodifisert fôr i husdyrproduksjon. Dette sikres også ved at alle norske fôrleverandører har samme krav til seg. Generelt har norsk landbruk en felles holdning til at det ikke skal brukes genmodifisert plantemateriale i Norge.
     

    » Til toppen
  • Er det farlig å spise kjøtt som har ligget lenge i fryseren?

    Har kjøtt ligget i fryseren din i mer enn et år, vil det fortsatt være spiselig, men sannsynligvis har det tapt kvalitet og er ikke like godt på smaken.

    Se forøvrig egen artikkel om frysing av kjøtt.
    » Til toppen
  • Er det palmeolje i Gildes produkter?

    Nei! Fra og med mai 2012 har vi ikke palmeolje i noen Gilde-produkter. Imidlertid vil ordet palmeolje henge igjen på noen av etikettene våre en stund fremover. Dette betyr ikke at vi har det i produktet, men den lange bestillingstiden på etiketter og pakkefilm gjør at det ikke alltid er mulig å ha helt korrekt ingrediensliste. Riktig ingrediensliste vil fremkomme ved produktsøk på gilde.no.


     

    » Til toppen
  • Er nitritt farlig og hvilke produkter er ikke tilsatt nitritt?

    Alle tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler skal være godkjent av norske myndigheter. Natriumnitritt er et tillatt tilsetningsstoff i Norge og i EU. For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. En liten mengde nitritt benyttes i enkelte produkter som konserveringsmiddel.
    Dersom man ønsker å unngå nitritt i kan man blant annet spise alle rene kjøttprodukter som biffer, steker, koteletter og kjøttdeig. Det finnes også i en rekke bearbeidede produkter som ikke er tilsatt nitritt.

    Her er et utvalg innenfor noen produktgrupper: 
    Pålegg: Skinkesteik, sylte, økologisk leverpostei.
    Ferdigmat: Karbonader, kjøttboller, kjøttkaker, pizzafyll, elgkaker, ferdigstekte steker.
    Pølser: Julepølse, medisterpølse, juleknakk, sossiser, Tønsberger, urøkt bratwurst, grovpølse, kokt svinemorr.
     

    » Til toppen
  • Er spekemat farlig for gravide?

    Når det gjelder spekemat og gravide forholder Gilde seg til råd og informasjon om mat fra offentlige myndigheter, se www.matportalen.no.

    » Til toppen
  • Er tilsetningsstoffer farlige?

    Mange forbrukere er skeptiske til tilsetningsstoffer blant annet fordi de tror at slike stoffer er helseskadelige.

    Ingen av de tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i Norge, er helseskadelige når de benyttes i normale mengder. Alle godkjente tilsetningsstoffer finnes i egne lister utgitt av Mattilsynet.

    For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. Man vet mye mer om sikkerheten ved bruk av tilsetningsstoffer enn av mange av de stoffene som naturlig befinner seg i matvarene våre.

    » Til toppen
  • Hva er egentlig storfekjøtt?

    Storfekjøtt er et norsk samlebegrep for kjøtt fra okse, ku og kalv.
    » Til toppen
  • Hva er forskjellen på kjøttdeig og farse?

    Kjøttdeig er malt eller kvernet kjøtt som kan være tilsatt 1% salt og inntil 5% is eller isvann.
    Farse er deig som er spedd med væske, krydder og stivelse klar til bruk.
    » Til toppen
  • Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

    Det brukes forskjellige kjøttstykker til kjøttdeig og karbonadedeig. Mens kjøttdeig kan ha inntil 14% fett, har karbonadedeigen maksimalt 6%.
    » Til toppen
  • Hva er starterkulturer?

    Starterkulturer som benyttes til næringsmidler er alle av det vi kan kalle snille og hjelpsomme bakterier.

    Hovedoppgaven til disse er at de tilsettes i så store kvanta at de skal dominere bakterieinnholdet i f eks en spekepølse-masse for å skvise ut eventuelle uønskede bakterier som kan forekomme.

    I Gilde spekepølse bruker vi bl.a melkesyrebakterier (NB! har ikke noe med melk eller melkeproteiner å gjøre), og mikrokokker.
    » Til toppen
  • Hva gjemmer seg bak ordet “stivelse” i ingredienslisten?

    Dersom vi bruker stivelse som kommer fra hvete, vil dette alltid oppgis som hvetestivelse i ingredienslisten. Nortura bruker hvetestivelse kun i leverpostei og i en så liten mengde at produktet inneholder < 20 ppm gluten. Produktet er derfor å regne som glutenfritt.
    I andre produkter der vi har stivelse vil denne vanligvis kommer fra potet, og i noen produkter fra tapioka. Da står det kun stivelse i ingredienslisten. 
     

    » Til toppen
  • Hvilke kjøttstykker er de møreste?

    Kjøttstykker fra bakparten er generelt de møreste, som f. eks. ytre- og indrefilet og flatbiff. Kjøtt som skal tilberedes raskt i panne må være mørt. Kjøtt fra forparten inneholder mer bindevev og er mindre mørt. Koking og steking i ovn myker opp bindevevet, og med riktig metode, riktig tid og temperatur når du tilbereder kjøttet, kan du få både mørt og godt kjøtt fra de ulike delene på dyret. For å være trygg på at du får mørt kjøtt til pannesteking, bør du velge ”Gilde Garantert Mørt”.
    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles glukose fra?

    Glukose benyttes for å sette smak på produkter og/eller for å gi bruning under steking. Glukose kan fremstilles fra ulike råvarer som for eksempel mais, tapioka, potet og hvetestivelse. Glukose er et så rent produkt at selv om hvetestivelse kan være opprinnelsen, vil glukosen være glutenfri.

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles hydrolyserte vegetabilske proteiner fra?

    Hydrolyserte vegetabilske proteiner (HVP) benyttes for å sette smak på produktene.

    HVP fremstilles ved fullstendig hydrolyse av proteiner fra for eksempel mais, soya og hvete. Selv om opprinnelsen til HVP kan være hvete, regnes produktet som glutenfritt, og skal ikke utgjøre noen utfordringer for personer med cøliaki. Hyperallergikere som må leve på en streng diett, bør undersøke om de tåler HVP fra hvete. Opprinnelsen til HVP blir derfor deklarert på innholdsfortegnelsen på produktene.

    » Til toppen
  • Hvor lenge er produktene holdbare etter åpning av pakken?

    Når du åpner en pakke med et kjøttprodukt er produktet å anse som ferskvare. Det vil si at det må behandles og oppbevares som en ferskvare. Som en tommelfingerregel er det 3-5 dager holdbarhet på en ferskvare.
    Eksakt hvor lenge produktet er holdbart avhenger av hvor lenge det ligger på kjøkkenbordet og hvor ofte, hvordan det er pakket inn, hvilken temperatur du har i kjøleskapet osv.
    » Til toppen
  • Hvordan skal jeg få sprø svor på ribba til jul?

    Det er lettere å få svoren sprø hvis det er bra med fett på ribba. Hvis svoren ikke er ferdig rutet, må du gjøre dette ved å skjære gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp kniv. Hvis du ruter parallelt med ribbeina, blir det enklere å skjære pene biter etter steking.

    Legg ribba i langpannen med svoren opp. Legg en asjett under slik at den blir litt høyere på midten. Hell ca 2 dl vann i langpannen og dekk over med aluminiumsfolie. Sett den foliekledde langpannen midt i ovnen ved 230°C i ca. 45 minutter. Den høye varmen gjør at ribba ”blåser seg opp” og svoren spriker. Ta ut ribba og sett temperaturen ned til 200°C. Fjern folien og sett pannen tilbake midt i ovnen. Stek videre, ca 1 time for tynnribbe og ca 2 timer for midtribbe. Hvis svoren ikke er sprø, kan du øke temperaturen til 250°C og sette pannen høyere i ovnen. Du kan også sette den under grillen. Men følge nøye med uansett hva du velger. Svoren kan fort bli brent!

    » Til toppen
  • Hvordan skal jeg oppbevare spekemat?

    Spekemat kan holde seg i lang tid hvis det får henge fritt i en lerretspose eller et putevar på et mørkt, kjølig og luftig sted. Spekematen kan også oppbevares i kjøleskap, men den må aldri pakkes inn i tett plast, da kan den lett mugne. Aluminiumsfolie eller vanlig matpapir er ypperlig. Skal du fryse spekemat er det lurt å dele kjøttet i passe store biter og pakke det godt inn i frysefolie med gråpapir utenpå. Holdbarheten er ca. 6 måneder.
    » Til toppen
  • Hvordan steker jeg kjøttet slik at det blir mest mulig saftig?

    Når du steker i panne, er det viktig at kjøttet får en stekeskorpe så raskt som mulig. Da blir kjøttet både saftig og smakfullt. Lar du kjøttet ligge i romtemperatur ca. 30 minutter før du begynner å steke, vil stekeskorpen danne seg raskere og kjøttet bli fortere ferdig. Tørk kjøttstykkene med papirhåndklær før stekingen begynner. Bruk sterk varme når du starter stekingen.

    Når du steker i ovn, bør du bruke en temperatur på 125°C. Bruk alltid steketermometer så vet du sikkert når kjøttet er passe stekt. Når temperaturen har nådd riktig nivå, er det nødvendig at du lar kjøttet ”hvile” ca 15 minutter før du skjærer i steken, ellers vil mye av kjøttsaften renne ut.

    » Til toppen
  • Hvorfor blir det så mye vann i pannen når jeg steker kjøttdeig?

    Det er viktig å ha god varme i pannen og ikke ha for mye kjøttdeig i av gangen. Del opp porsjonen og stek den i flere omganger. Da blir resultatet fin brunet og saftig kjøttdeig.

    Har du en stor porsjon kald kjøttdeig i pannen på en gang, synker temperaturen, den smakfulle saften trekker ut og deigen blir mer kokt enn stekt. Ca 70% av kjøttdeigen er fra naturens side vann.

    Se også » matforsk.no

    » Til toppen
  • Hvorfor bruker Gilde nitritt i produktene?

    Årsaken til at man tilsetter nitritt i mat er for å forhindre bakterievekst, bl. a. Clostridium botulinum som produserer det svært giftige botulismetoksinet. Den har utover den konserverende effekten også positiv innvirkning på smaken og på fargen av kjøttet. For å unngå dannelse av av nitrosaminer i maten som er giftige for kroppen blir alltid antioksidanter(E300 eller E315-316) som reduserer dannelse av nitrosaminer tilsatt til de produkter hvor nitritt brukes.

    Generelt finnes nitritt/nitrat naturlig i de fleste grønne planter/grønnsaker og har blitt brukt i maten i gamle dager også, men da i form av salpeter.
     

    » Til toppen