Søk:

  • Er det farlig å spise kjøtt som har ligget lenge i fryseren?

    Har kjøtt ligget i fryseren din i mer enn et år, vil det fortsatt være spiselig, men sannsynligvis har det tapt kvalitet og er ikke like godt på smaken.

    Se forøvrig egen artikkel om frysing av kjøtt.
    » Til toppen
  • Er spekemat farlig for gravide?

    Når det gjelder spekemat og gravide forholder Gilde seg til råd og informasjon om mat fra offentlige myndigheter, se www.matportalen.no.

    » Til toppen
  • Er tilsetningsstoffer farlige?

    Mange forbrukere er skeptiske til tilsetningsstoffer blant annet fordi de tror at slike stoffer er helseskadelige.

    Ingen av de tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i Norge, er helseskadelige når de benyttes i normale mengder. Alle godkjente tilsetningsstoffer finnes i egne lister utgitt av Mattilsynet.

    For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. Man vet mye mer om sikkerheten ved bruk av tilsetningsstoffer enn av mange av de stoffene som naturlig befinner seg i matvarene våre.

    » Til toppen
  • Hva er egentlig storfekjøtt?

    Storfekjøtt er et norsk samlebegrep for kjøtt fra okse, ku og kalv.
    » Til toppen
  • Hva er forskjellen på kjøttdeig og farse?

    Kjøttdeig er malt eller kvernet kjøtt som kan være tilsatt 1% salt og inntil 5% is eller isvann.
    Farse er deig som er spedd med væske, krydder og stivelse klar til bruk.
    » Til toppen
  • Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

    Det brukes forskjellige kjøttstykker til kjøttdeig og karbonadedeig. Mens kjøttdeig kan ha inntil 14% fett, har karbonadedeigen maksimalt 6%.
    » Til toppen
  • Hva er palmeolje og hvorfor benyttes det palmeolje i enkelte produkter?

    Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av frukten på oljepalmetreet, og er en av de mest produserte vegetabilske oljene på verdensbasis. Palmeolje er en av få vegetabilske oljene med relativt stor andel mettede fettsyrer. Høyt inntak av palmeolje kan derfor øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

    På grunn av de mettede fettsyrene har palmeolje gunstige teknologiske egenskaper. Den er stabil mot oksidasjon (harskning) og den tåler høy temperatur, og er derfor godt egnet til steking.

    Vi benytter svært lite palmeolje, og prøver så langt det lar seg gjøre å unngå bruken av denne typen olje. Våre produkter er ikke aktivt tilsatt palmeolje, men palmeolje eller en sammensatt olje som inneholder palmeolje, brukes til steking av enkelte deig/farseprodukter. Enkelte marinader og/eller krydder som er en ingrediens i våre produkter kan også inneholde en liten andel palmeolje. Det vil være svært lite palmeolje i de ferdige produktene.

    Palmeoljen vi bruker er fra bærekraftig produksjon. Leverandøren er styremedlem i ”Roundtable on Sustainable Palm Oil” som er en organisasjon som jobber for å fremme bærekraftig produksjon av palmeolje. Palmeolje som benyttes inneholder lite transfettsyrer og frie fettsyrer.

    Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre produkter, og undersøker muligheten for å unngå ingredienser forbrukere reagerer negativt på. Åpenhet er viktig for oss, og hvilken type olje som blir benyttet blir derfor deklarert på våre pakninger.


     

    » Til toppen
  • Hva er starterkulturer?

    Starterkulturer som benyttes til næringsmidler er alle av det vi kan kalle snille og hjelpsomme bakterier.

    Hovedoppgaven til disse er at de tilsettes i så store kvanta at de skal dominere bakterieinnholdet i f eks en spekepølse-masse for å skvise ut eventuelle uønskede bakterier som kan forekomme.

    I Gilde spekepølse bruker vi bl.a melkesyrebakterier (NB! har ikke noe med melk eller melkeproteiner å gjøre), og mikrokokker.
    » Til toppen
  • Hvilke kjøttstykker er de møreste?

    Kjøttstykker fra bakparten er generelt de møreste, som f. eks. ytre- og indrefilet og flatbiff. Kjøtt som skal tilberedes raskt i panne må være mørt. Kjøtt fra forparten inneholder mer bindevev og er mindre mørt. Koking og steking i ovn myker opp bindevevet, og med riktig metode, riktig tid og temperatur når du tilbereder kjøttet, kan du få både mørt og godt kjøtt fra de ulike delene på dyret. For å være trygg på at du får mørt kjøtt til pannesteking, bør du velge ”Gilde Garantert Mørt”.
    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles glukose fra?

    Glukose benyttes for å sette smak på produkter og/eller for å gi bruning under steking. Glukose kan fremstilles fra ulike råvarer som for eksempel mais, tapioka, potet og hvetestivelse. Glukose er et så rent produkt at selv om hvetestivelse kan være opprinnelsen, vil glukosen være glutenfri.

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles hydrolyserte vegetabilske proteiner fra?

    Hydrolyserte vegetabilske proteiner (HVP) benyttes for å sette smak på produktene.

    HVP fremstilles ved fullstendig hydrolyse av proteiner fra for eksempel mais, soya og hvete. Selv om opprinnelsen til HVP kan være hvete, regnes produktet som glutenfritt, og skal ikke utgjøre noen utfordringer for personer med cøliaki. Hyperallergikere som må leve på en streng diett, bør undersøke om de tåler HVP fra hvete. Opprinnelsen til HVP blir derfor deklarert på innholdsfortegnelsen på produktene.

    » Til toppen
  • Hvor lenge er produktene holdbare etter åpning av pakken?

    Når du åpner en pakke med et kjøttprodukt er produktet å anse som ferskvare. Det vil si at det må behandles og oppbevares som en ferskvare. Som en tommelfingerregel er det 3-5 dager holdbarhet på en ferskvare.
    Eksakt hvor lenge produktet er holdbart avhenger av hvor lenge det ligger på kjøkkenbordet og hvor ofte, hvordan det er pakket inn, hvilken temperatur du har i kjøleskapet osv.
    » Til toppen
  • Hvordan skal jeg få sprø svor på ribba til jul?

    Det er lettere å få svoren sprø hvis det er bra med fett på ribba. Hvis svoren ikke er ferdig rutet, må du gjøre dette ved å skjære gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp kniv. Hvis du ruter parallelt med ribbeina, blir det enklere å skjære pene biter etter steking.

    Legg ribba i langpannen med svoren opp. Legg en asjett under slik at den blir litt høyere på midten. Hell ca 2 dl vann i langpannen og dekk over med aluminiumsfolie. Sett den foliekledde langpannen midt i ovnen ved 230°C i ca. 45 minutter. Den høye varmen gjør at ribba ”blåser seg opp” og svoren spriker. Ta ut ribba og sett temperaturen ned til 200°C. Fjern folien og sett pannen tilbake midt i ovnen. Stek videre, ca 1 time for tynnribbe og ca 2 timer for midtribbe. Hvis svoren ikke er sprø, kan du øke temperaturen til 250°C og sette pannen høyere i ovnen. Du kan også sette den under grillen. Men følge nøye med uansett hva du velger. Svoren kan fort bli brent!

    » Til toppen
  • Hvordan skal jeg oppbevare spekemat?

    Spekemat kan holde seg i lang tid hvis det får henge fritt i en lerretspose eller et putevar på et mørkt, kjølig og luftig sted. Spekematen kan også oppbevares i kjøleskap, men den må aldri pakkes inn i tett plast, da kan den lett mugne. Aluminiumsfolie eller vanlig matpapir er ypperlig. Skal du fryse spekemat er det lurt å dele kjøttet i passe store biter og pakke det godt inn i frysefolie med gråpapir utenpå. Holdbarheten er ca. 6 måneder.
    » Til toppen
  • Hvordan steker jeg kjøttet slik at det blir mest mulig saftig?

    Når du steker i panne, er det viktig at kjøttet får en stekeskorpe så raskt som mulig. Da blir kjøttet både saftig og smakfullt. Lar du kjøttet ligge i romtemperatur ca. 30 minutter før du begynner å steke, vil stekeskorpen danne seg raskere og kjøttet bli fortere ferdig. Tørk kjøttstykkene med papirhåndklær før stekingen begynner. Bruk sterk varme når du starter stekingen.

    Når du steker i ovn, bør du bruke en temperatur på 125°C. Bruk alltid steketermometer så vet du sikkert når kjøttet er passe stekt. Når temperaturen har nådd riktig nivå, er det nødvendig at du lar kjøttet ”hvile” ca 15 minutter før du skjærer i steken, ellers vil mye av kjøttsaften renne ut.

    » Til toppen
  • Hvorfor blir det så mye vann i pannen når jeg steker kjøttdeig?

    Det er viktig å ha god varme i pannen og ikke ha for mye kjøttdeig i av gangen. Del opp porsjonen og stek den i flere omganger. Da blir resultatet fin brunet og saftig kjøttdeig.

    Har du en stor porsjon kald kjøttdeig i pannen på en gang, synker temperaturen, den smakfulle saften trekker ut og deigen blir mer kokt enn stekt. Ca 70% av kjøttdeigen er fra naturens side vann.

    Se også » matforsk.no

    » Til toppen
  • Hvorfor brukes tilsetningsstoffer?

    Tilsetningsstoffer brukes blant annet:

    • for å øke holdbarheten av et produkt
    • som erstatninger for sukker (ikke i våre produkter)
    • som forskjellige smaks- og aromastoffer
    • for å gi et produkt en bestemt konsistens
    • for å gi et produkt en spesiell farge

     

    » Til toppen
  • Hvorfor finnes glutamat (MSG) i enkelte av Gildes produkter?

    Glutamat er et tilsetningsstoff som betegnes som smaksforsteker og har E-nummer 621. Glutamat gir ingen spesiell smak i seg selv, men benyttes for å forsterke smaken av andre ingredienser i produktet.

    Gilde tilsetter ikke MSG som en egen ingrediens i produktene, men noen krydderblandinger og marinader som blir benyttet inneholder små mengder MSG. Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat skal være godkjent av norske myndigheter, og godkjente stoffer er vurdert til ikke å gi helserisiko. Det jobbes likevel kontinuerlig med å fjerne unødvendige tilsetningsstoffer fra våre produkter, og i den forbindelse blir det spesielt undersøkt om leverandørers mulighet for å levere krydderblandinger/marinader uten MSG. Dersom et produkt inneholder MSG vil dette være oppgitt på pakningen.
     

    » Til toppen
  • Hvorfor listes ikke alle ingredienser i en krydderblanding opp?

    For å spare plass på etiketten går Gilde over fra å oppgi alle ingredienser i krydderblandinger til å benytte samlebetegnelsen krydder.

    Samlebetegnelser benyttes kun i de tilfeller ingrediensen utgjør mindre enn 2 % av ferdig vare. Dersom krydderblandingen inneholder ingredienser som er kjent for å gi allergi eller overfølsomhetsreaksjoner (allergener), vil dette fremkomme på ingredienslisten. Allergener som er oppført i forskriftene skal fremkomme (gluten, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid, sulfitt, lupin og bløtdyr). Etter anbefaling fra Norges Astma- og Allergiforbund vil vi fremover også oppgi paprika, chili og kayenne på pakningene, men dette er ennå ikke implementert på alle produkter. Vi vet at enkelte forbrukere også gjerne vil vite om produktene inneholder løk og hvitløk, og disse ingrediensene oppgis derfor på ingredienslisten.

     

    » Til toppen
  • Kan kjøtt fryses flere ganger?

    Når kjøtt fryses og tines flere ganger blir resultatet tørt og lite smakfullt. Men det er generelt ikke farlig å spise kjøtt som har vært fryst og tint flere ganger hvis det har blitt behandlet på riktig måte med hensyn til bakterier.
    » Til toppen