Go to main content
/>

Ku, klima og om å tenke helheten

Det er mange dimensjoner som definerer hva et bærekraftig matsystem skal levere på, - bærekraft er mer enn klima, - og det er viktig å tenke helheten når en skal vurdere om noe er bærekraftig. 

Publisert: 23. apr. 2023
Oppdatert: 22. sep. 2026

Hva betyr det å tenke helhetlig?

Å kutte ned på kjøtt blir ofte løftet frem som et av de viktigste tiltakene for å redusere vår påvirkning på klima. Men stemmer det at et lavere forbruk av kjøtt i Norge vil resultere i en mer bærekraftig matproduksjon? 

Globalt har matproduksjon en betydelig påvirkning på klima, miljø, økonomi og mennesker. Som alle bransjer må landbruket gjennom en omstilling for å sikre at den påvirkningen vi har er positiv

Selv om klimaforandringene er en av vår tids største utfordringer, så handler bærekraftig matproduksjon om mer enn det: det handler om matsikkerhet, om helse og ernæring, om naturmangfold, arbeidsplasser og kulturarv. Skal vi sikre at de valgene vi tar i omstillingsprosessen er kloke, så må vi se helhetlig på påvirkningen vår, både i og utenfor Norges grenser. Gjør vi ikke det, risikerer vi at løsningene vi utvikler har utilsiktede negative konsekvenser på et annet område.

Hvilken påvirkning har storfeproduksjonen vår? 

I 2023 utarbeidet Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) de første livsløpsanalysene (LCA) i Norge for alle husdyrene som inngår i vår matproduksjon. Analysene viser hvordan 1 kg kjøtt eller egg påvirker en rekke miljøfaktorer, som klimautslipp, forbruk av vann, naturmangfold og arealbruk. I tillegg til disse miljøindikatorene har vi lagt til hvor stor andel norsk fôr respektive husdyr har, hvilken næringsverdi produktet har, og litt om den økonomiske bærekraften i produksjonen.

Innen storfe skiller vi mellom melkeku og ammeku, som har ulik påvirkning på ulike miljøindikatorer. 70% av slakt vi får inn er fra melkeku og 30% er fra ammeku. 

 

Pages from Nortura baerekraftsrapport 2025 A

 

Ammeku er rent kjøttfe og spiser nesten utelukkende norsk gress. De går ofte lengere ute på beite, også i utmarka. De har et noe høyere klimautslipp enn melkekua, men er, sammen med sauen, det eneste av våre dyr som har en positiv påvirkning på naturmangfold. Vannforbruket er og betydelig lavere en verdensgjennomsnittet.

Melkekyr: 70 % av storfekjøttet i Nortura kommer fra kombinasjonskyr som produserer både melk og kjøtt. Det gir et lavere utslipp per produksjonsenhet. De har et vannforbruk om er betydelig lavere enn verdensgjennomsnittet. Melkekuproduksjonen finnes over hele landet, og er en viktig bærebjelke i det norske landbruket.

 

Norske husdyr har 1/3 av utslippet til internasjonal produksjon

Livsløpsanalyser fra NORSUS i 2023 viser at Gilde/Nortura sin produksjon har et betydelig lavere utslipp enn husdyr i andre land. Hovedgrunnen er god dyrehelse, lav dødelighet, avl og fôreffektive dyr, samt kombikua som gir oss både kjøtt og melk.

 

Visse du at?

Rent rødt kjøtt fra storfe inneholder mange næringsstoffer som har viktige funksjoner i kroppen vår? Les mer her: Rødt kjøtt inneholder næringsstoffer som er viktig for helsen

 

Kilder:

Our World in Data er en vitenskapelig nettpublikasjon som fokuserer på store globale problemstillinger som blant annet klimaendringer. 

FAO: Food and Agriculture Organization of the United Nations er et spesialisert byrå i FN som leder internasjonale innsats for å bekjempe sult og forbedre ernæring og matsikkerhet. Our World in Data er brukt som kilde i rapporten fra Nordisk Ministerråd 2023 «Nordic Nutrition Recommendations 2023».

Kilde: NORSUS 2023, Life Cycle Assessment of meat and egg -Nortura

 

Les også