Landbrukets klimakalkulator

Landbruket må være en del av løsningen for et bærekraftig norsk landbruk og må vise vei for å redusere klimaavtrykket. Kalkulatoren er sammen med klimarådgivning blant de mest offensive tiltakene landbruksnæringen har gjort i klimajobben.

Historisk og offensiv satsing

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet for landbruksnæringa og den norske bonden. Den gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon på gårdsnivå.

Den er i dag tilgjengelig for produksjonene ku, korn og gris, og implementeres gradvis i produksjoner for sau og andre produksjoner fortløpende.

Gilde har satt seg klare mål for klimaarbeid. Målet er å gå foran for å utvikle en bærekraftig og klimasmart matindustri og vi ønsker å være en pådriver for klimasmart gårdsproduksjon. Vi skal også bidra slik at landbruket når målet om å kutte fem millioner tonn CO2 ekvivalenter innen 2030.

Fordi klimaavtrykket fra norske gårdsbruk varierer ut fra hva som produseres, størrelse på driften og hvor i landet gården ligger, må klimatiltak tilpasses hvert enkelt gårdsbruk.

Gilde med Nortura jobber systematisk for få alle sine bønder til å ta i bruk verktøyet slik at alle produsenter tar kalkulatoren i bruk etter hvert som den blir tilgjengelig for hvert dyreslag. I første omgang når den ut til våre 1000 svineprodusenter og 11000 kombinasjonsprodusenter. Kalkulatoren vil raskt bli tilgjengelig også for ammeku og småfe.

Bred støtte

Med 17 eiere fra organisasjoner og bedrifter i landbruket har kalkulatoren støtte fra store deler av landbruket og matindustrien. Utvikling av kalkulatoren startet i 2016.

Klimakalkulatoren, sammen med rådgivning, er ett av åtte tiltak i Landbrukets klimaplan i jobben med å kutte 5 mill. tonn CO2-ekv. og øke opptaket av karbon i perioden 2021 til 2030.

Kjente fagmiljøer som NIBIO og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet NMBU har hatt viktige roller i utviklingen. Finansieringen av utviklingen av kalkulatoren på om lag 48 millioner kroner kommer over jordbruksavtalen og statsbudsjettet. Det har også vært en betydelig egeninnsats fra eierne med blant annet tilrettelegging av data, it-systemer og rådgivning.